I 2006 ble det avholdt en avstemning i Bolivias fylker, der Pando, Beni, Santa Cruz og Tarija stemte ja til økt grad av selvstyre etter implementering av den nye grunnloven. Det har ennå ikke blitt avholdt en folkeavstemning over dette grunnlovsforslaget, og innenfor den gjeldene grunnloven finnes det ikke rom for økt selvstyre i fylkene. Utforming av autonomistatutter ,eller selvstyre i seg selv, har per i dag derfor ingen legitimitet og er grunnlovsstridig. Ved å avholde denne avstemningen i forkant av en eventuell innføring av en ny grunnlov, blir nasjonale lover totalt neglisjerte.
Statuttene går lengre enn å kreve økt selvstyre. Utformingen tyder på at det arbeides mot en løsrivelse fra nasjonalstaten. Ønsket om økt selvstyre startet som et krav fremstilt av urbefolkningen, men har i de siste årene blitt adoptert som en kampsak på høyresiden.
En selvutvalgt gruppe av fylkesrepresentanter og ledere i Sivilkomiteen i Santa Cruz har i samarbeid med bedrifts- og jordeigere utarbeidet Autonomistatuttene. Det fantes ingen demokratiske verktøy som styrte prosessen. Representantene har utelukkende tilhørlighet til høyresiden og den kapitalistiske eliten i fylket. Ingen representanter fra andre grupperinger i Santa Cruz ble konsultert under dannelsen av Autonomistatuttene. Statuttene kommer av dette naturlignok kun en liten gruppe av befolkningen til gode.
Autonomispørsmålet har utviklet seg til ryggraden i et politisk maktspill mellom regjeringen og oposisjonen. Oposisjonen har naturlig nok mistet mye av sin politiske makt siden Moralen vant presidentvalget i 2005, og jobber effektivt for å gjenvinne den politiske makten de tidligere hadde. Ved utformingen av Autonomistatuttene har oposisjonen funnet en måte å gjennomføre dette på.
I dag trues elitens privelegier som følge av at venstresiden har makten i landet. Gjennom jordreform og andre sosiale reformer ønsker regjeringen og de sosiale organisasjonene å fordele de rikdommene som eksisterer i landet. Dette faller ikke i god jord blant flertallet i Santa Cruz. Ved å danne en stat innenfor staten blir det lettere å ignorere MAS og deres politikk.
En storstilt kampanje er satt i gang i Santa Cruz i forkant av folkeavstemningen 4.mai. Autonomistene klarer å selge statuttene som noe som kommer hele befolkningen til gode, gjennom en offensiv mediastrategi, i en mediehverdag dominert at høyresidekreftene. Det er lite kjennskap til innholdet i Autonomistatuttene, og propagandaen har fremstilt avstemningen som nok et spørsmål om økt selvstyre versus sentralisert makt i La Paz.
Å spekulere i om ja- eller nei-siden vinner under folkeavstemningen 4. mai anses av mange som unødvendig. For det er lite trolig at nei-siden vil kunne ha noen påvirkningskraft. Mange mener at resultatet av valget allerede er bestemt. Uavhengig av hvorvidt denne påstanden er sann eller ikke taler det faktum at det er autonomistene selv som teller opp stemmene fra valget sin sak. Valgobservatører er ikke ventet til Santa Cruz på valgdagen, som et resultat av at ingen anerkjenner dette valget. Mange av grasrotorganisasjonene på venstresiden i Bolivia oppfordrer borgerne i Santa Cruz til å holde seg hjemme på valgdagen. Dette fordi de ikke ønsker å legitimere dette valget, samt at deres eneste håp er at valget blir underkjent som en følge av manglende valgdeltakelse. I den gjeldende grunnloven står det at en folkeavstemning er gyldig først når det er en valgdeltakelse på 51 prosent.
I statuttene står det eksplisitt at ”i tilfeller der dannelsen av kontrollorgan over hvorvidt noe er i tråd med grunnloven, bryter grunnlovsprinsipper i forhold til frihet til makter, tilpassning og spesialisering av lovelige funksjoner vil det selvstyrte fylket Santa Cruz ikke underkaste seg dette lovverk før det gjeldende bruddet opphører”. Det autonome fylket Santa Cruz vil i følge statuttene ha råderett over naturressursene på territoriet, som er svært ressursrikt, særlig med hensyn på naturgass, skogressurser og land. Om eksempelvis jordloven går i mot den lokale råderetten fylket innehar, vil denne altså være ugyldig.
Regjeringen i landet har lite handlingskraft i forhold i Santa Cruz. Den økonomiske makten som fylkespolitikerne innehar, politiske strategier, samt kontroll over media gir folket svært misvisende informasjon. Regjeringens svar på avstemningen er å kalle den ”en veldig dyr spørreundersøkelse”, som ikke vil ha større konsekvenser lovmessig sett. Det gjenstår likevel å se hvilke tiltak de kan iverksette for å faktisk hindre at statuttene trer i kraft.
Automistene ser dette annerledes og det er vanskelig å forutse hva som vil skje i regionen etter 4. Mai. Det kan tyde på at fylkespolitikerne vil ta over institusjoner, og kaste ut andre folkevalgte representanter. Reformer innført av regjerningen blir underkjent gjennom statuttene og organiserte i fylket utrykker bekymring for at politikerne i Santa Cruz vil hevde at de, etter avstemningen, har loven på sin side. Kampen til de sosiale bevegelsene vil i så tilfelle bli hardere og det kan bli vanskligere å oppnå resultater.